Sandra Holst

Jeg er her : www.sandravic.wordpress.com 

ta en tur innom eller noe sånt

teaser:







nirvana

Jeg tenkte å fortelle litt om turen min til Oslo på onsdag, for å ta vare på minnet.

Vi dro hjemmefra klokken halv fem og spiste hjemmelaget pizza i bilen. Vi satte på Taylor Swifts "Speak Now" CD for å ha et lite vorspil. Jeg må si at jeg ikke helt forstod at jeg faktisk skulle se Taylor Swift live, men jeg gledet meg noe veldig allikevel. Veldig rart det der; jeg følte ikke gleden fysisk på kroppen før jeg stod og så at hun stod på scenen og sang.

Jeg dro på konserten med kusina mi, Anniken og venninda hennes Ragnhild som vi hentet på Oslo S før vi dro til spektrum. Og vi fikk oss et lite sjokk da vi så alle menneskene i gatene. Det var køer på sikkert 500 meter foran hver inngang untatt VIP inngangen. Vi sto der i femti minutter før vi kom inn i varmen, og det var sikkert mange som stod der lenger enn oss. Men alt det var så og si glemt da vi kom inn.

Taylor Swift har en utrolig utstråling. Hun oppfører seg ikke som en stor stjerne, selv om alle er veldig klar over at det er det hun er. Hun er så jordnær! Dette har jo blitt sakt av veldig mange i lang tid, men nå ble jeg overbevist. Man merker det bare ved å være i samme rom som henne. Helt sant. Vi hadde ståplasser, og var så heldig at vi fikk stå tre meter fra henne da hun sto på en scene som var midt i publikum. Hun gikk også og håndhilste på fansen, og gikk plandt publikum mens hun sang. Det satt også veldig stort inntrykk på meg! Det er veldig fint at hun har lyst til å komme så nær fansen, det er jo trossalt de som er grunnen til at hun er så populær. Jeg fikk ikke hilst på henne, men jeg er ikke noe spesielt skuffet over det, jeg fikk stå og høre på at hun sang på nært hold.

Hun hadde et veldig bra show, og hadde til og med noen "remixer" om jeg kan kalle det det, hvor hun blandet inn sanngene til andre artister inni sine egene sanger. Også hadde hun på en måte litt teater hvor hun gjorde det hun sang om, og hadde bildeshow på tre storskjermer i bakgrunnen. Selv om det ble mye show og skifting av kjoler, så gjorde ikke det noe. Hun virket like jordnær på meg fordet. Jeg må nesten slenge inn et smilefjes :-) Det er så godt gjort av henne! Og det er så imponerende at hun fortsatt er sitt gamle jeg slev om hun er en av verdens mest populære artister! Også er hun en fantastisk låtskriver i tillegg. Jeg blir så glad i artister som skriver fine tekster selv, og får frem følelser i musikken.

Jeg er imponert selv om jeg egentlig hadde ganske store forventninger. Dette var kjempegøy!

Alle bildene er lenket til kildene. Jeg har ikke tatt noen selv. De to nederste er fra Oslo.

Jeg kommer ikke over at solen faktisk varmer! Det er så deilig, jeg kjenner bare humøret lette. Forresten; du vet når du får solen i øynene, og alt rundt deg får en svakere og mykere farge? I likhet med øynene våre blir det også sånn med kamera linsa, kanskje til og med litt mer! Her er noen bilder hvor jeg har lekt meg litt med motlys. Det er ikke så veldig mange farger som viser effekten så bra, men det var litt stemning i disse allikevel?

Jeg har ikke ord for hvor mye mer motivert jeg er på grunn av været! Noen andre som kjenner forskjell på humøret nå som våren kommer?

Nå begynner det å gå rett vei. Kulden har vart lenge, varmen har prøvd å true den mange ganger uten suksess. Det hvite pudderet som har lagt seg i store mengder og etterhvert også som is, har begynt å gi etter. Vi kan faktisk lukte våren! Da jeg våknet i går følte jeg det på meg med en gang; nå skinner solen ute, nå er det slutt; nå begynner det!

Dagen i går var fin fra første stund. Det var rett og slett ingen ting som stod i veien for det gode humøret! Og jeg tror ikke jeg var elene heller. De fleste jeg møtte på i går var sikkert like glad som meg. Til og med kattene våre (jeg føler jeg bare prater om katter...) var i godt humør! De pleier å krangle en del, men nå har de bare vært ute på terrassen og luktet på vårlufta.

Som dere kanskje har skønt, måtte jo kameraet også få med seg den gode vårdagen! Men denne solfylte, snøsmeltende dagen gikk ikke til å kose seg i sola, men til forberedelser til skoleballet. En runde med selvbruning, negllakkering, hårpyning, sminking og kjolefiksing. Jeg var kjempefornøyd, og klar for en flott kveld med god mat, gode taler, gode klassekamerater og dansing. Her er jeg i min fortryllende (he-he) kjole:

/privat

Nå skal jeg fortsette den flotte helgen min med boller og opptak av Oscar-utdelingen. Ha en fin søndag, dere!

klem fra

foto: Sandra Holst | kamera: Canon EOS 550D, m. SIGMA DG 300mm objektiv | redigering: Sandra Holst, Photoshop Elements 8.

Jeg satt lent bakover i stolen hjemme stua og så på opptak av Oscar-utdelingen. Det begynte å klø på nesa, og da armen min nermet seg øynene mine ble jeg plutselig veldig fascinert av at øynene hjelper meg å se verden rundt meg. De viser ting på TV for at folk over hele verden skal se på det med øynene sine. Jeg dro tanken litt videre, og tenkte på alle de utrolig begavede menneskene som har laget alle de flotte filmene, spillt i dem og animert disse flotte figurende. Som for eksempel figurene i Toy Story 3;

Alle disse menneskene har øyne, tanker og fantasi; akkurat som meg. Eller, de har kanskje litt bedre fantasi enn meg, men allikevel, vi fungerer likt. Det er en litt skremmende tanke at alle mennesker opplever verden nesten akkurat sånn som meg. Jeg vet jo at det er sånn, men det er så rart! Da jeg var liten, todde jeg at det bare var jeg som kunne se verden fra kroppen jeg levde i, og klarte ikke å se for meg en verden uten meg. Jeg trodde at jeg var midtpunktet i verden, selv om jeg ikke var egoist. Men nå vet jeg at jeg bare er en bittebittebitte liten del av den.

Jeg gråt da jeg så Toy Story 3 på kino. Fler enn én gang. Og det var faktisk fascinerende for meg at jeg ikke var den eneste som gråt! Det høres utrolig teit ut, men det er sant. Det små-fascinerte meg litt!

Tenk; det er så mange mennesker i verden som har følt akkurat det samme som deg, sett det samme som deg, og hørt, luktet osv. det samme som deg.

Mine filosofiske tanker slår til innimellom. De er bare ikke så ryddige. Og litt vanskelig å få ut, da.

Min beste venn i hele verden fyller 8 år i dag! ♥ Det er åtte år siden hun kom til verden, og litt under åtte år siden jeg så henne for første gang.
Dette hørest veldig ut som en forelskelse, men det er jo omtrent det det er. Jeg kan huske kjempegodt den gangen vi dro for å se på kattunger. Med en gang jeg så den lille grå og hvite klumpen ligge sammenkrøllet, sovende, i en brun lenestol, visste jeg at det var den katten jeg ville ha med meg hjem igjen, uansett om det var gutt eller jente (vi hadde bestemt oss på forhånd at vi ville ha en jente, fordi den forrige var en gutt og kom opp i så mange slosskamper). Det er det første "kjerlighet ved første blikk" øyeblikket mitt. Og jeg tror faktisk at Kitty opplevde det på samme måte. For siden den dagen vi tok henne med hjem, har jeg alltid vært den første hun går bort til.
Det beste hun vet er melkeprodukter og å sove på armen min. Og selv om hun nå er en 48 år gammel katt (i menneskeår selvfølgelig) liker hun fortsatt å gjemme seg bak bardina med haletippen utenfor ♥

Derfor lager jeg et eget innlegg til pusen min, med et gigantisk bilde og hjerter i ♥

Skoleballet nærmer seg, og endelig har jeg funnet en kjole. Det er ikke så mange butikker med ballkjoler her i nærheten lenger, men det ordnet seg endelig til slutt!
Kjolen er veldig enkel, og kanksje litt kjedelig. Men hva kan ma ikke gjøre med noen ekstra stoff-filler og en symaskin? Mamma har en venninde som er veldig flink med alt innen tekstil og sying, så jeg håper vi kan få litt hjelp fra henne. I og med at det er vanskelig å få en kjole til å bli fin med bare to øyne. I alle fall jeg pleier å henge meg opp i én idé om jeg ikke har noen til å kommentere, kritisere og rose.
Det ble en helt annen kjole enn det hadde tenkt meg. jeg hadde tenkt meg en lilla kjole med chiffonkjørt med fall, blonde topp og blomsterbelte i livet. Men den gang ei. Denne kjolen satt perfekt (selv om jeg sansynligvis må la være å spise på ballet. Neida. Joda. Neijo.) Her er en liten teaser siden så mange spør meg om hvordan den ser ut og sånt. Jeg vil ikke vise hele fordi jeg ikke syntes den er så veldig fin nå. Også er det mye morsommere å vise frem et ferdig produkt!

foto: Sandra Holst | redigering: Sandra Holst. Photoshop Elements 8